Gissingerdalen

Oppdatert: april 17

Turtype: Fottur.

Vanskelighetsgrad: Lett.

Lengde: ca 2,5 km en vei.

Parkering: Ta av E6 ved Smegarden Camping på Driva. Kjør Loslivegen (bomvei, kun kort) opp Loslia og parker på ”svaberga” like øst for Kløftsetra.


Like vest for denne parkeringsplassen går et gammelt kjørespor som er fint å følge til Gissingerdalen. Kjøresporet går oppunder Bekfonnhøa til steinbruddet i Gissingerdalen.

Følg samme sti tilbake.





HISTORIE:

På veien krysser vi blant annet ei gammel vanngrøft. Denne vanngrøfta grov Losbøndene for hånd i gammel tid for å føre vann fra Kløftåa til Losbekktjønnin. Losbekken tørker vanligvis inn sommerstid, men bøndene på Lo hadde behov for vann i bekken både til å dra ei kvern og til vanningsgrøfter som var gravd for kunstig vanning.

I Gissingerdalen er det et leirskifferbrudd.  Der ble det trolig tatt ut takstein allerede tidlig på 1700-tallet og fram  til 1954. Den ble i starten brukt til taktekking og lignende på sætre i nærheten. Rundt starten på 1800-tallet begynte de å forme skiferen før bruk, den ble skåret til med ei stor steinsaks. Fra midten av 1800-tallet ble det solgt skifer ut av Oppdal, og flere store offentlige bygd ble tekt med Gissingerstein, blant annet ”pleiestiftelsen for spedalske” på Reitgjerdet i Trondheim. Da Ole Fjøsne Gissinger, kalla Gjessengrin kom hjem fra Amerika og starta steindrift på begynnelsen av 1900-tallet ble det oppsving i drifta. Han satte opp husvære og hadde med seg 2-6 arbeidskarer i steinfjellet. 1910-1920 under Dovrebanens bygging var det særlig stor aktivitet. De fleste taka på jernbanens bygg mellom Dombås og Støren er tekt med Gissingerstein. Mange av husa på gårdene i området er også tekt med Gissingerstein.


Storparten av drifta foregikk om sommeren, mens nedkjøring av steinen foregikk hele året med hest og skikjelke. Under krigen tok tyskerne ut stein i Gissingerdalen og de satte russiske krigsfanger til å bære stein på ryggen ned den stupbratte lia! Etter krigen ble det brukt ei tysk beltevogn til å frakte ned steinen. På 50-tallet kom eterniten i bruk til taktekking og takstein gikk av moten, i tillegg var det tungvint transport fra den vegløse dalen.1954 var siste året med drift i Gissingerdalen.

46 visninger

Kontakter for nettsiden:

Anne Marit Aune           M: 481 99 416     E-post: annemarit@oppdal.com

Jenny Kristin Heggvold M: 970 90 579     E-post: jenny.kristin@drivdalen.no

© 2020