Innfallsporten til Dovrefjell

​

Drivdalen er langstrakt, bred i begge ender og trang på midten. Elva Driva slynger seg i dalbunnen, fra Dovrefjell til Sunndalen. Her er landets rikeste planteliv, alt fra mogop til norsk malurt. I tillegg er det et rikt dyreliv, med moskus og Europas reneste villreinstamme. Drivdalen er omkranset av vakre fjell, Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark og Knutshø landskapsvernområde.

 

Drivdalen krets strekker seg fra Stordalen  i nord til Grønbakken i sør.

Da Dovrebanen ble bygd ble det fire stasjoner i Drivdalen; Kongsvoll, Drivstua,
Engan og Driva. I nærområdet til stasjonene utviklet det seg små tettsteder.

I anleggstiden for banen bodde det over 300 mennesker på strekningen Drivstua - Kongsvold/ Grønbakken, og det var både skole og forretning her.

Også etter åpninga av Dovrebanen i 1921 bodde det mange som jobbet på jernbanen i Drivdalen. 

​

Kongsvold er den eneste av de opprinnelige stasjonene der toget framdeles stopper. I dag finner vi tettbebyggelse med boligfelt i Engmoen på Engan, og i området rundt  Drivdalen oppvekstsenter på Driva. Det bor i dag rundt 400 innbyggere i Drivdalen.

Hovednæringen er landbruk, med sau, storfe og potetproduksjon. Vi har flere store skiferbedrifter og tre campingplasser.

 

Villreinen på Dovrefjell og i Rondane er den siste rest av den opprinnelige ville fjellreinen i Europa.

 

Allerede i 1905, før Norge hadde naturvernlovgivning, ble 52 plantearter på de kongelige fjellstueutmålingene på Dovrefjell fredet ved kongelig forordning. Fredningen var en direkte foranledning til den første naturvernloven i 1910, og de samme planteartene i det samme området ble fredet gjennom den første naturfredningen i Norge i 1911.