Turtype: Fottur.
Vanskelighetsgrad: Krevende
Lengde: ca 2 km en vei.
Parkering: Følg E6 til Drivstu, ca 20 km sør for Oppdal sentrum. Rettt sør for Drivstua er det ei trafikklomme på vestsida av E6, ved stedsnavnskiltet "Drivstua". Parker i trafikklomma.
Turbeskrivelse:
Stigen starter med et gjerdeklyv på østsida av E6, og er markert med rødt. Herifra bukter Brattstigen seg bratt oppover lia. På toppen får du belønning for strevet med en fantastisk utsikt over Drivdalen. Fra skoggrensa er stigen merket videre med pinner til det gamle hestlægeret på Brattstigen. Turen følger samme sti tilbake.
HISTORIE:
Murene etter hestlægeret står der framdeles, men selve gjeterbua ble flyttet til Finnsjøen av Driva beitelag.
Det fantes fra gammelt av mange slike gjeterbuer i fjellet, og plassen der gjeterbua var ble ofte kalt fjellæger. For å utnytte beitet i høgfjellet, og samtidig beskytte dyra mot rovdyr, ble flokken samlet ved fjellægeret om nettene. På lægrene var det vanligvis et kve til å samle dyra i og ei lita bu som gjeteren overnattet i. Ordet læger kommer av at gjeteren ”låg” der med drifta. Både sau, geit, hest og ungdyr og okser av storfe ble gjett på denne måten. Etter hvert som beitet ble dårlig flyttet gjeteren drifta til et nytt læger.
I fjellområdene rundt Drivdalen er det kjent gamle fjellæger: i Vetlvonin, ved Elgsjøen, i Skoresdalen ved Ristjønna, i Brattstigen, på Bruhøa, ved Skortan, Hemtjønna, Bekkjlægeret, på Tangen, og Ryggen i Åmotsdalen. Flere av de gamle fjellægrene ble etter hvert tatt i bruk som sætre, dette gjelder blant annet Vetlvonslægeret og Tanglægeret. Fjellægrene utgjør et sjeldent og særpreget stykke kulturhistorie og kulturlandskap i Sør-Trøndelag.
Comments