Restaurering av steinutgarder ved Ryphusa
Vinstradalen og Loe utmarkslag har restaurert de gamle steinugardene ved Vinstradalsveien og Farbregdsætra i Ryphusa. Steinutgarden er et flott kulturminne som er godt synlig for alle som ferdes i Vinstradalen. Utmarkslaget anser det som særlig viktig å ta vare på nettopp denne steinmuren på grunn av Pilegrims-refugiumet i fjøset på Farbregdsætra. Ryphusa er innfallsport til Vinstradalen og Oppdal for pilegrimene.
Tiltaket støttes med SMIL-midler fra Oppdal kommune.
På dette bildet av Ryphussætrene fra ca 1910-15 synes de flotte steinmurene godt.
Steinbua i Vinstradalen
Steinbua ligger ved Pilegrimsveien og Vinstradalsveien like nord for Synner Steinbubekken i Vinstradalen, ca 1,5 km nord for Ryphusan. Steinbua er trolig ei gammel gjeterbu. Det fantes fra gammelt av mange slike gjeterbuer i fjellet, og plassen der gjeterbua var ble ofte kalt fjellæger. For å utnytte beitet i høgfjellet, og samtidig beskytte dyra mot rovdyr, ble flokken samlet ved fjellægeret om nettene. På lægrene var det vanligvis et kve til å samle dyra i og ei lita bu som gjeteren overnattet i. Ordet læger kommer av at gjeteren ”låg” der med drifta. Både sau, geit, hest og ungdyr og okser av storfe ble gjett på denne måten. Etter hvert som beitet ble dårlig flyttet gjeteren drifta til et nytt læger.
Vinstradalen og Loe utmarkslag har tatt initiativ til å sette steinbua i stand, noe som ble ønsket velkommen av grunneieren Oppdal bygdeallmenning. Oppdal kommune har bidratt til restuareringen med SMIL-midler. Det praktiske arbeidet er utført av Ola Lien og Harald Loe.
Her er håndverkernes beskrivelse av arbeidet:
”Steinbua er no ferdig restaurert så nært opprinnelig som mulig og etter planen. Da vi gravde ut mellom steinene fant vi rester etter mønsåsen og masse små heller som viser at taket var opprinnelig bygget av tre og stein.
Fant også rester etter brent tre der ildstedet var og det er på samme plass som opprinnelig . Det er laget litt større no med plass til ved på siden av ildstedet og det er også laget pipe slik at det skal trekke bedre. Alt ser ut til å fungere meget bra.
Atter en gang har grunneiere i utmarkslaget stilt tidsriktige materialer til disposisjon for en tidsriktig restaurering. Nordistuen leverte trobord og materialer til døra som er saget med oppgangsag og kommer fra fjøstaket i gamle fjøset. Det var tegn på fjølene som viste at de var brukt tidligere og stammer nok fra garden da den låg oppe ved Trenga. Dør karmene kommer fra Oppestu sætra og låg som bjelker over møkkhus porten i fjøset ,mønsåsen fra Holsætra og har ligget i fjøstaket.Tømret over døra kommer fra et lite fjøs på et torp ved Vetteren sør for Østersund og er malmfuru av beste sort. Årringene ligger så tett at det er flere pr. mm, har sannsynlig også vært synktømmer som er hentet opp fra Vettern. Hagen stilte opp med store villhyller fra Gissingeredalen til takstein. Takket være velvillige grunneiere har en fått en så tidsriktig restaurering som mulig.
Historikken bak Steinbua er mager, det eneste jeg har hørt er at Marta Bøe fortalte at Anders Bøe fødd i 1864 sønn av Anders som kjøpte Bøasætra i Ryphusa som barn husket: Stenbua ble brukt som gjeter bu for sau .Det var mye ulv på den tiden så det var for ulven de gjette sauene. Ryphussætrene ble anlagt rundt 1750 tallet så en må anta at Steinbua allerede da var bygget og at den opprinnelig ble brukt i forbindelse med jakt .Bua ligger sentralt til i forbindelse med jakt på rein og rype ,en har flere reinstrekk ikke langt fra bua og navn som Ryphuskollen og Ryphusa forteller om gode rype forekomster Vi har også flere slike steinbuer i sør fjella som blir kalt Ryphusa.”
Hengebrua
I 2003 ble hengbrua over Driva ødelagt av flommen. 2013 ble brua bygd opp igjen etter en kjempeinnsats og utallige arbeidstimer fra dugnadsgjengen. Når planlegging og administrering er inkludert, regner de med å ha brukt rundt 1000 dugnadstimer til sammen!!
Brua ligger på Driva, like sør for Vinstras utløp i Driva.
Det er mye arbeid å bygge hengbru med dagens strenge krav til sikkerhet. ”Hoel og sønner” har bidratt med støping av fundamentene - en jobb som tok ni dager. I tillegg har de produsert og satt opp ståltårna— det er også ca. 1 ukes arbeid. Resten av arbeidet har foregått på dugnad.
Hengbrua ble bygd i 1947. Den første, ei ”flytebru”, som lå i elva, og var festa til ei stor furu på den ene elvekanten. Denne brua fungerte fint så lenge vassføringa i elva var lav. Når elva vokste, fløt brua opp og svingte seg inn mot land. Da ble det umulig å bruke brua. Mari Heggvoll (81 år) kan huske en morgen da de var på vei til skolen. Elva hadde vokst så mye om natta, at brua hadde svingt seg inn mot land. Da måtte jentene gå om Skoresbrua, og det var en lang omvei til skolen på flere km. Derfor ble ny hengebru i 1947 et mye tryggere alternativ. Det var far til Mari, Peder Sætrum, som bygde brua.
I godt over 50 år fungerte den nye hengebrua til bruk for folket på begge sider av elva. Det korta avstanden til skole, Bua og posten i ei tid da bilen ikke var noe alternativ. I vinterhalvåret gikk folk på elveisen. Like ovafor brua var det sikker vintervei ganske tidlig, og den ble benyttet både av gående og av hest.
Når brua nå er på plass, åpner det seg mange nye turmuligheter for folk i Drivdalen. Blant annet har Drivdalen idrettslag en trimpost ved Sætrumsmoen på vestsida av Driva. Siden brua forsvant i 2003, har det også blitt gangvei 1 km sørover langs E6, og rundturen om Tverrlina, Moaveien og hengbrua er en flott tur både på sykkel og til fots.
Vinstradalen og Loe utmarkslag nå står som eiere av brua, som ble offisielt åpnet 11. mai 2013.
Fra den offisielle åpninga: Mari Heggvoll klipper snor, og dugnadsbas Bjørn Heggvoll mottar velfortjent blomster—overrekt av Margit Riise på vegne av folket i Drivdalen.
Plassastoggo
På Bruvollen står det ei gammel stue som til daglig kalles "Plassastoggo". Dette navnet har den fått etter Ole O. Skoremsplass (1879-1957) som bodde her fra mellomkrigstida til på 1950-tallet. Stua sto opprinnelig på en plass som kalles "Stenhaugen" sør for Engan stasjon, men måtte flyttes på grunn av anleggsarbeidet på Dovrebanen. Stua ble da flyttet til Bruvollen.
Etter at Ole Skoremsplass døde bodde familien Karlsen der i noen år, men fra 60-tallet og fram til i dag har plassen vært fraflyttet og huset var i sterkt forfall da Vinstradalen og Loe utmarslag sommeren 2009 begynte arbeidet med å sette den i stand. Prosjektet fikk støtte fra landbruksforvaltningen i Oppdal kommune (SMIL-midler), Pilotprosjektet for Pilegrimsleden og Blilyst.
Plassastoggo står åpen for pilegrimmer og andre turfolk hele året. Tilbudet er et lavstandardtilbud for overnatting og rastepauser. Fasilitetene er enkle med utedo, vann fra elva, matlaging på vedkomfyr eller gassbluss og overnatting på to enkle trebisker. Men for den som liker sjarmen i ei gammel tømmerstue med ild på lysovnen (peisen) og stearinlys er dette et ypperlig tilbud. Overnattingen koster kr 150 per natt, og forhåndsreservering er ikke nødvendig. Les mer på de offisielle sidene til pilegrimsleden
På Bruvollen er det også ei gammel slåtteeng som utmarkslaget ønsker å ta vare på. 31. juli 2010 ble derfor historiens første Drivdalsmesterskap i ljåslått arrangert på Bruvollen. Det var ti deltakere, 5 kvinner og 5 menn, og Jon Olav Ekrann gikk av med seieren! Etter ljåslåtten var det hesjing og servering av slåttegraut. Drivdalsmesterskap i ljåslått har blitt et årlig arrangement siste lørdagen i juli.
Slåtteenga på Bruvollen har gjennom naturtypekartlegging i Oppdal kommune fått status som viktig for å bevare det biolgiske mangfoldet. Vinstradalen og Loe utmarkslag har i samarbeid med Oppdal kommune utarbeidet en skjøtselsplan for slåtteenga på Bruvollen. Det er også ei utstilling om slåttemark og slåttetradisjoner her.
Rett ved Bruvollen ligger jernbanebrua over Vinstra som er et minnesmerke over flott ingeniørkunst og hardt kroppsarbeid fra tida da Dovrebanen ble bygd.
