Turtype: Fottur.
Lengde: ca 200 m en vei.
Vanskelighetsgrad: Lett.
Parkering: Sving av fra E6 ved avkjøring mot Engan, ca 12 km sør for Oppdal sentrum. Følg skilting til Magalaupet camping, og parker der.
Turbeskrivelse:
For å komme til det gamle brukaret på vestsida av elva: Følg merket sti nordover fra Magalaupet, det gamle brukaret er markert med en informasjonsplakat.
For å komme til det gamle brukaret på østsida av elva: Følg Skredavegen østover over elva Driva, og opp til krysset ved Enganvegen. Herifra går det merket sti på skrå ned til elva, det gamle brukaret er markert med en informasjonsplakat.
Brukaenen etter den gamle Skreabrua, som var ei utleggsbru, ligger like nord for dagens bru, mellom denne og Magalaupet. Dovrehallen grendalag har gjennomført et større arbeid for å synliggjøre stedsnavn og lokalhistorie på Engan, og har i samarbeid med historiker Kjell Haugland laget følgende tekst om den gamle utleggsbrua:
Her stod den gamle Skreabrua. Vi kan fremdeles se sporene etter brukarene og veien på begge sider. Men vi må nok regne med at mye av steinen i karene ble brukt da den nåværende brua ble bygd lenger sør.
Tegninga av Skreabrua er laget av kunstneren og ingeniøren Bernt Lund og ble publisert i Illustreret Nyhedsblad i1862. Lund var anleggsleder da nyvegen gjennom Oppdal ble bygd rundt 1860, og han bruka fritida blant anna til å tegne gamle utleggsbruer i bygda (Skreabrua, Vinstrabrua og ei bru ved Kongsvoll).
Den gir et godt inntrykk av hvordan man konstruerte bruer av denne typen – såkalte utleggsbruer: Tømmerstokker ble lagt ut fra land, lag på lag og stadig lenger utover elva, og lesst ned med stein på landsiden. Når avstanden mellom karene var blitt kort nok, det vil si en tømmerlengde, la man tømmerstokker mellom dem, med et dekke av bord eller plank. Så var brua ferdig.
Utleggsbruer var en svært vanlig brutype på landsbygda i eldre tid. Men reisende mislikte og fryktet dem – noe vi godt kan skjønne når vi ser på bildet. Rekkverk mangler, dekket er kanskje glatt av fukt fra elva, og brua gynger ubehagelig sterkt når man skal over den med hest og vogn.
Den gamle Skreabrua ligger høyt over Driva og er bygd for å tåle en skikkelig storflom. Den greide å stå imot de enorme vannmassene i Driva under Storofsen sommeren 1789, den verste naturkatastrofen som har rammet Midt-Norge i historisk tid. Da steg vannstanden mange meter over normalen, og trolig ble alle bruene over Driva i Oppdal ødelagt – med unntak av Skreabrua. Det fortelles at en mann gikk helt fra Auna og hit for å komme seg over elva.
Vi ser at landskapet langs elva virker snauere enn i dag. Samme inntrykket gir andre foto fra denne tiden. Det var atskillig mindre skog og kratt den gangen, først og fremst fordi det måtte brukes ved til all oppvarming og matlaging.