Turtype: Fottur.
Lengde: ca 3 km til Hemmestosætra, ca 4 km til Sessætervangan, én vei.
Vanskelighetsgrad: Middels.
Parkering: Sving av fra E6 på Driva ved skilt til ”Viken”. Følg Båggåstrondvegen ca 2 km til Øvre Sætran. Parker ved første avkjørsel på vestsida av veien ca 150 m nord for Øvre Sætran.
Følg veien opp gjennom beitet forbi noen hytter. Videre følger vi en traktorvei opp Fosseslia. Husk å lukk alle grinder og vis hensyn til storfe og småfe som beiter i området!
Trondalen er en kort og trang sidedal til Drivdalen på vestsida. Dalen avgrenses av Soløyfjellet i vest, Trondfjellet i sør og Hornet (Drivdalshornet) i nord. Elva Tronda renner ned i Driva like ved Skoresbrua og utgjør grensa mellom grendene Skorem og Fossem.
Gardene på Skorem, Fossem og Sætran hadde fra gammelt av sætrene sine i Trondalen. Ingen av disse sætrene drives i dag, men en del av husa står fremdeles.
Det er ikke bilvei til Trondalen, men det er bygd en traktorvei på skrå opp Fosseslia som er god å gå etter. Denne går av fra hovedveien like nord for Æver Sætran og går opp til Hemmestosætra, som er den første av sætrene man passerer. Det er god stig også videre innover dalen.
I begynnelsen stiger veien bratt forbi et jorde som Øvre Sætran har dyrka i lia opp for gården. Videre skrår veien forholdsvis slakt og fint sørover lia. Nesten sør ved Tronda følger så traktorveien den gamle sæterstigen fra Vetlenget bratt opp til Skogbandet. Når vi kommer opp i skogbandet ligger det murer etter ei gammel sæter litt sør for stigen. Dette er tuftene av Kalvhåggåsætra, som tilhørte Fossemskalvhåggån, bruket felemakeren Sivert Fossem kom fra. Bruket Fossemskalvhåggån ble selvstendig bruk i 1906, men sætra har ikke vært i bruk på lang tid, den nevnes ikke i ”Norges bebyggelse” fra 1956.
Rett ved sæterveien ovenfor ligger Hemmestosætra, tilhørende Hemmesto Fossem. Denne sætra har heller ikke vært brukt på lang tid, og var allerede nedlagt da Vetlengsætra ble bygd i 1923. I nyere tid her eieren av Hemmesto oppført ei sæterbu på tuftene. På veggen her henger DILs trimpost på Fosseslia. På nordsida av sæterveien kan vi se tuftene etter fjøset på Hemmestosætra.
På den samme vangen som Hemmestosætra ligger Vetlengsætra. Denne sætra bygde eieren av Vetlenget på Fossem opp i 1923, og den var i tradisjonell drift til 1961. I tillegg til bua, ser vi restene av fjøset og grishuset.
Kalvhåggåsætra, Hemmestosætra og Vetlengsætra. Foto: Jenny Kristin Heggvold.
Knapt en kilometer lenger ute i Trondalen kommer vi til Nestosætra, tilhørende Nesto Fossem. Denne sætra var i drift fram til 1961. Nesto Fossem hadde i tillegg sæter på Tanglægeret, men det var sætra i Tronddalen som ble mest brukt.
Etter Nestosætra går sæterveien ned mot ei slette ved elva, der vi tydelig kan se steinmurer etter to gamle sætervanger. Dette er Sessætervangan, der sætromsgardene hadde sæter i gammel tid. Den første vangen vi kommer tilhørte Søsto Sætran; den garden som i dag kalles Nedre Sætrom. Her ser vi tydelig tuftene av et gammelt steinfjøs. Det skal også være tufter av det gamle kokhuset, og på disse tuftene skal det ha ligget ei gammel jerngryte. Jarle Sætromsmoen (1910-2002) uttalte at denne gryta hadde mor hans kokt mye gomme i, for hun hadde vært sæterjente på Søstosætra. I dag er disse tuftene vanskelig å finne ettersom vangene er sterkt overvokst med einer. Den indre vangen tilhørte Hemmesto (øvre) Sætran. Begge Sætromssætrene ble nedlagt på 1800-tallet. I 1855 kjøpte eieren av Hemmesto Sætran sæter i Ryphusa, og garden sætrer fortsatt på den sætra. I 1877 anla eieren av Søsto Sætran sæter ved Skortan, ei sæter han senere ble nødt til å rive fordi den lå på Drivstuutmålet, statens grunn. Grunnen til at flere sætre i Trondalen ble nedlagt allerede på 1800-tallet var trolig at det var mange sætre på et lite område her, slik at presset både på beitet og sæterskogen ble stort. Flere brukere valgte derfor å anlegge sætre i Østfjellet i stedet.
Nestosætra, Sessætervangan og Oppestusætra. Foto: Jenny Kristin Heggvold.
På sørsida av Tronda, rett over for Sessætervangan ligger Skoressetrin. I dag er det hus bare på Oppestosætra, tilhørende Oppesto Skorem. Denne var i drift fram til 1948, og bua er under restaurering. Rett innenfor Oppestosætra ser vi murene etter sætra som tilhørte Nesto Skorem. Denne ble nedlagt for lenge sida. Nesto Skorem bygde ca 1918 opp ei sæter i Skoreslia rett opp for garden. Dette var opprinnelig ei hemsæter. Bua fra sætra i Trondalen er kjeller på sætra i Skoreslia, og kjelleren fra den gamle sætra er grishus på sætra i Skoreslia. Skoremsplassen skal også hatt sæter i Trondalen i gammel tid, denne skal ha ligget ved Oppestosætra.
