Turtype: Fottur mai-oktober.
Vanskelighetsgrad: Middels
Lengde: 6,2 (ev. 9) km. En vei.
Stigning: 400 m
Parkering: Kjør sørover langs E6 til Øvre Drivdalen og parker ved Vårstigen sitt startpunkt. Skilt og god p-plass på høyre side. (3 km nord for Kongsvoll Fjeldstue).
Det stiger jevnt fra starten opp mot Tingsvaet, som er Vårstigens høyeste punkt. Herfra er det storslått utsikt.
Her er det også gode sjanser for å se moskus på vestsida av dalen
Fra Tingsvaet bærer det slakt utfor i lett terreng fram til Drivstusætra. På den lune setervollen er det fint å raste. Etter Drivstusætra klatrer stien noe bratt opp mot Vårstigåa. Nord for Vårstigåa tar du så ned Mærrabakken, den siste og kanskje verste kneiken, før du kommer ned til E6 og Nestavollan. Mange avslutter turen her, men Vårstigen forsetter 3 km videre til Hesthåggån. I den nordlige delen av Vårstigen har Drivdalen idrettslag en av sine trimposter. Om du ikke vil returnere til fots, vil det være hensiktsmessig å ha en bil her for å kjøre tilbake til Gammelholet.
Drivdalen idrettslag arrangerer turmarsjen Embretmarsjen i den søndre delen av Vårstigen fra Gammelholet til Nestavollan 2. helga i juni hvert år. Den litt eldre garde kan velge å gå marsjen i den kortere nordre delen av vårstigen. Embretmarsjen er til minne om Ingebrigt Sneve. Han satte ny rekord på styrkeprøven fra Trondheim til Oslo til fots for 70 år siden.
Historie:
Fram til 1710 sto det som i dag er Kongsvoll Fjellstue ved Gammelholet. Den gang het fjellstua Hullet. Etter et jordras ble fjellstua flyttet til dagens plassering og fikk navnet Kongsvolden, navnet har tilknytning til Kong Fredrik 4.
På denne strekninga er dalen trang og når elva gikk stor, som for eksempel i vårflommen var det umulig å ferdes nede i dalbunnen. Da måtte ferdafolket opp i Lia og bruke Vårstigen. Terrenget er bratt og berglendt, noe som gjorde Vårstigen både kjent og berykta. I 1704 ble det gjort storarbeid på vegen for å få han farbar med vogn. Da skulle Fredrik 4. med stort følge reise over Dovrefjell. Vårstigen var en del av
hovedvegen mellom det sønna- og nordafjelske fram til nyvegen i dalbunnen ble bygd i 1850-åra. Her kjørte de med både karjoler og store firehjuls vogner på kongeferder på 1700-tallet. Nesten utrolig at det gikk an å komme ned de glatte berga.
En tur langs Vårstigen er en vandring gjennom et idyllisk landskap med bjørkeskog og blomsterenger, du har en flott utsikt til fjellheimen på andre sida av Drivdalen. Langs hele Vårstigen er det informasjonstavler som gir opplysninger om de stedene du passerer.
Her er so vænt
Av Aasmund Olavsson Vinje
"Her er so vænt, det kann meg grøta for det, um eg er vaksen Karl, or Dal og Fjøll og Sol meg møta som heime, daa eg liten var."
Det e' godt å kvile på Dovrefjell
Av Olav Gjærevoll
På gamle Vårstig er godt å rusle og kjenne freden fra topp og tind. Om verda ellers er kald og stusle' gir fjellet varme i sjel og sinn. Når e' vil bort ifra styr og stell
det e' godt å kvile på Dovrefjell
Det lyser gullgult av mjelt og myrklegg og himmelblått av Veronika. Her klager heilo, her skarrer ryp'stegg, her kvitrer snøspurven likegla'. Når natta fylles av fuggelspell
det e' godt å kvile på Dovrefjell.
Blant visne grasstrå i dvergbjørkheia står lubben mogop og varsler vår. Og oppå Snøhetta issoleia mot himlen høger' enn andre når. Når vidda farges av blomsterveld
det e' godt å kvile på Dovrefjell.
I bjørkelia veks turt og lushatt så frodig hage du aldri så. I hamrer høge med veggen stupbratt sitt' bergabrura med sløret på. Når sola daler en sommerkveld
det e' godt å kvile på Dovrefjell.
Der Nystuhøa mot himlen hildre står viddemyra i snøulldrakt. Som barneauer ei stjernesildre, sjå reinrosheia i snøkvit prakt! E' legg me' mjukt ned på måssåfell
det e' godt å kvile på Dovrefjell.